Teofani markeres med den store vannvelsignelse til minne om Jesu dåp i Jordanelven. Menigheten påkaller Den Hellige Ånds nåde for å komme og helliggjøre vannet enten inne i kirken eller ute i naturen ved en kilde, elv, innsjø eller ved havet. Presten nedsenker alterkorset i vannet som symbol på Kristi nedstigning i Jordan. På denne måten gjentas den opprinnelige helliggjørelsen av vannet som skjedde ved Jesu Kristi dåp i Jordan for nesten to tusen år siden. Ritualet uttrykker tro på at mennesket, vannet og til og med hele skapningen kan renses og helliggjøres når de kommer i kontakt med Kristi guddommelige natur eller når Den Hellige Ånds nåde tar bolig i dem. Når vannet er velsignet, bestenker presten kirkerommet, ikonene og menigheten. De troende medbringer velsignet vann til sine hjem, og når det lar seg gjøre, kan presten gå fra hus til hus og bestenke hvert rom mens høytidshymnet synges.  De modigste bader i det velsignede vannet uansett hvor mange minusgrader termometeret ute viser.
Som mange andre gamle kristne ritualer tar vannvelsignelsen utgangspunkt i de jødiske ritualene. Jødenes lov bød å rense seg med vann som imidlertid kunne rense kun ytre urenhet. I den kristne tradisjonen understrekes nødvendigheten av renselse og gjenfødelse gjennom vann og ånd. I Det Nye Testamente har vannet en utvidet betydning, som ikke kun kommer til uttrykk i forbindelse med Jesu dåp. Jesus selv sa blant annet: "Den der tørster, skal komme til meg og drikke. Den som tror på meg skal det gå, som Skriften sier: Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann" (Joh. 7: 37-39).

Sammenfattende kan man si at teofani-høytiden i den ortodokse kirke feirer Jesu dåp, den fulle åpenbaringen av Treenigheten i tilknytning til dåpen og alt det skaptes helliggjørelse ved kontakten med Kristi Guddom.