Om vår kirke

Den russiske ortodokse kirke er den største av alle lokalkirker i den ortodokse kirkefamilien og den nest største kristne kirken i hele verden etter Den romersk-katolske kirken. Den russiske ortodokse kirkes tradisjonelle territorium omfatter Russland og en rekke selvstendige land som tidligere utgjorde Sovjetunionen, deriblant Ukraina, Hvitrussland, Moldova, Estland, Latvia og Litauen. I tillegg til disse landene hvor ortodoksien tradisjonelt har spilt en sentral rolle, har Den russiske ortodokse kirke i nyere tid etablert menighetsliv også i en rekke andre land, blant annet også i Vest-Europa. Gjennom innvandring har den ortodokse troen siden begynnelsen av 1900-tallet blitt en viktig del av det vesteuropeiske kulturarv.

På slutten av 2017 var det over 36.800 menigheter, 944 klostre og over 40.000 prester og diakoner i Den russiske ortodokse kirke. Kirken har i dag virksomhet på alle kontinenter og i mer enn 60 land. Den russiske ortodokse kirke betegnes som flernasjonal. Virksomheten gjennomføres både på det tradisjonelle kirkeslaviske språket og de moderne språk.

Kirkens overhode i dag er Patriark Kirill av Moskva og hele Russland. Han er født i 1946 i Leningrad og har ledet Den russiske ortodokse kirke siden januar 2009. Den energiske og populære patriarken ble valgt med overveldende stemme- flertall. Tidligere ledet Kirill Moskvapatriarkatets Avdeling for eksterne kirkelige forbindelser. 

Patriarken velges av kirkemøtet. Han leder bispekollegiet og Det hellige synode, kirkens fungerende styre som har 12 medlemmer i tillegg til overhodet.

Ortodoksi i Norge

Norge har helt siden vikingtiden vært i kontakt med nabolandet Russlands kirke. Flere av vikinghøvdingene oppholdt seg i Kiev og Novgorod, som fra slutten av 900-tallet var viktige sentra for ortodoks kristendom. Gjennom politiske og kulturelle forbindelser, handelsforbindelser, samt dynastiske ekteskap, fikk Norge tidlig kunnskap om den østlige kristne tro. På 1500-tallet virket en russisk misjonær, hellige Trifon av Petjenga, blant samene på norsk jord, og han bygde et ortodokst kapell ved Neidenelven. Russiske prester og munker besøkte de norske nordområdene helt frem til annen verdenskrig. Etter den sosialistiske revolusjonen i 1917 ankom en rekke ortodokse flyktinger til Norge. Den russiske ortodokse kirke organiserte pastoralarbeid blant disse gjennom sin menighet i Stockholm (den første ortodokse menighet i Vest-Europa, grunnlagt i 1617). I 1931 ble Hl. Nikolai menighet etablert i Oslo. Denne menigheten av russisk tradisjon sorterer under patriarkatet i Konstantinopel og tilhører kirkejuridisk ikke til Den russiske ortodokse kirke av Moskvapatriarkatet.

Gjennom innvandringen som har foregått siden slutten av 1900-tallet, og stadig livligere kontakter over grensen, har Den russiske ortodokse kirkes rolle på en naturlig måte blitt viktigere også i dagens Norge. I 1996 ble det i Oslo dannet en egen menighet – Hl. Olga menighet - under Moskvapatriarkatets jurisdiksjon. I dag finnes det selvstedige menigheter også i Rogaland, Bergen, Trondheim og Kirkenes. Dessuten har Den russiske ortodokse kirke virksomhet i en rekke andre byer og i den russiske bosetningen Barentsburg på Svalbard.

Styre

Den russiske ortodokse kirkes menigheter i Norge befinner seg under ledelse av patriark Kirill og Den russiske ortodokse kirkes Hellige synode. Lederen for Moskvapatriarkatets avdeling for utenlandske enheter erkebiskop Antony av Wien og Budapest bistår patriarken i utøving av bispetilsyn over menighetene.

Menighetsprestene utnevnes av Den hellige synode. I henhold til Den russiske ortodokse kirkes vedtekter ledes menigheten av forstanderen, og i sin virksomhet retter forstanderen seg etter kirkemøtets, bispesynodens, den hellige synodens og biskopens forordninger, samt menighetsmøtets vedtak. Menighetsmøtet består av menighetens myndige medlemmer som er innført i medlemsregisteret. Forstanderen og menighetsrådet innkaller til ordinært menighetsmøte en gang i året. Menighetsmøtet velger menighetsrådet, som har som sin viktigste oppgave å hjelpe forstanderen i organiseringen av menighetslivet, og å støtte alle menighetens funksjoner.

Fra 1997 har arkimandritt f. Kliment (Huhtamäki) vært forstander i Hellige Olga menighet i Oslo. Siden 2005 har han også fungert som prost for Moskvapatriarkatets menigheter i Norge. I tillegg har Den russiske ortodokse kirke i dag to andre fastboende prester i Norge. Siden 2007 har f. Aleksander Volokhan hovedansvar for menigheten i Trondheim og virksomheten i Midt- og Nord-Norge. Fra begynnelsen av 2008 er det en fastboende prest - f. Dmitrij Ostanin - også i Bergen. I 2014-2018 utførte f. Pavel Povaliaiev tjeneste i Hellige Olga menighet i Oslo og Hellige Irina menighet i Rogaland.

Oppgaver

Hovedoppgaven til kirken har alltid vært menneskenes frelse, og dette er den viktigste oppgaven også for oss ortodokse i Norge. Kirken feirer gudstjenester og ber for menneskene, forvalter sakramentene og påkaller Guds nåde. Kirken veileder de troende som strever etter frelse. Den omfavner dem med sitt varme, åndelige dekke, som en mor som elsker sine barn. Det er ikke tilfeldig man kaller kirken en rolig havn på livets hav eller frelsens båt - en åndelig båt hvor alle som er i nød kan finne frelse. Videre kalles kirken ofte et helbredelsens sted, et sted for helbredelse av åndelige og sjelelige sår. Dette er et sted for menneskelig vekst og styrke, menneskets helliggjørelse, som ses som livets mål. 

Kjærlighetens felleskap

Menigheten skal være et felleskap for de troende som i enstemmighet samles rundt sin himmelske Herre, Jesus Kristus. De troende strever etter å leve i hellighet, ikke i henhold til den brutale verdens lover, men i henhold til Guds bud - ved å forbli i gjensidig kjærlighet. "Et nytt bud gir jeg dere: dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle se at dere er mine disipler." (Joh. 13:34-35). Kjærligheten må forbinde oss ikke bare med nålevende mennesker, men også med våre hensovnede slektinger, med alle hellige og rettferdige, hvis liv og erfaring er til eksempel for oss.

Overlevering av den hellige Tradisjon

Menigheten skal være et sted hvor overlevering av kirkens hellige Tradisjon og erfaringen til våre ortodokse forfedre og hele den ortodokse kristenheten bevares som i et skattkammer. Av dette skattkammeret skal det gavmildt gis videre - fra et menneske til et annet, fra en generasjon til den neste. Vi er bare rike når vi deler med andre. Hvis vi nå øser fra det utømmelige skattkammeret til den russiske ortodoksien og deler dens goder med andre, så gjør det oss ikke fattigere, men tvert imot, dette tjener til å bevare og bygge vår felles arv.

I Norge ser vi ikke bare det pastorale arbeid blant russiskortodokse troende som vår oppgave, men også det å representere den russiske ortodokse åndelighet og kirkekultur i det norske samfunnet. En viktig oppgave er således å uttrykke østkirkens åndelighet og vår kristne tro på en forståelig måte for nåtidsmennesker.

 "La de små barn komme til Meg, og hindre dem ikke!
For Guds rike hører slike till."
(Mark 10:14)